Helene på eventyr

Månen smiler over madagaskar...



På fritiden har vi vært litt rundt i byen og kikket på kirkas arbeid. Var på besøk på et barnehjem med 16 unger/tenåringer. Og for noen unger! :) I hagen var det en bitteliten fotballbane, der måla var markert med et par sandaler, og vi spilte vahaza (hviting) mot gassere. De knuste oss rått. Kjempegøy!

Var på en blindeskole, så bra å se at det er et tilbud til blinde (i hovedsak for unger, men også en spesialklasse for eldre). Men hadde jeg vært mor til en blind 6-åring, tror jeg det ville ha vært hardt å sende ungen min til et internat. I hvert fall om avstanden til skolen er så stor at vi bare hadde sett hverandre i sommerferien… Men slik er det altså. Bra at de får en sjanse til å gå på skole. Og en ting som imponerte meg, ikke bare skulle de lære å skrive blindeskrift, de må skrive bokstavene speilvendt i forhold til de de leser! (de bruker en ”nål” og et rutebrett når de skriver, og de skriver på baksiden av arket, slik at bokstavene står ut av arket, som de snur når de skal lese)


Kardemommeby på den norske skolen! En smakebit av Norge for misjonærbarn...

Én dag i uka er det stormarked, og der var vi i dag :) De har det meste, hvis du bare leter godt nok. Kjempegøy å gå rundt, det er så mye rart! Bodene ligger tett i tett, og systematisk satt opp; stoff ett sted, kjøtt ett sted, sko et sted, undertøy, osv… Vanlige butikker er litt mer allsidige, for eksempel var vi innom en butikk der de solgte pensko til kvinner, husmaling og garn. Intet mer, intet mindre. Handling på Madagaskar er noe for seg selv!