søndag 31. januar 2010

En rundtur på Madagaskar

Vi kjørte Madagaskar på tvers i jula, en kjempeflott tur, som jeg har lyst til å fortelle litt fra. Vi så mye forskjellig! Denne øya er noe for seg selv, på godt og ondt. Et paradis noen steder, øde ørken andre steder. Men selv midt i ørkenen kunne det dukke opp oaser, så frodige at ordet paradis får en ny betydning.

Vi gikk en tur i Isalofjella, en imponerende canyon! Men det jeg husker best fra stedet da jeg snakket med guiden vår kvelden i forveien. Det var i starten av januar, reintida skulle ha vært godt i gang allerede, risen skulle ha vært planta og spira og vært lysegrønn. Den gang ei. Så langt tilbake i tid som han visste om, hadde det ikke vært noen lignende situasjon. Det var like tørt som i en pose kanel. Regnet hadde begynt å komme så smått i desember, men det stoppet. De bøndene som rakk å begynne med risen sin, hadde gjort et forjeves arbeid (Jeg håper de har penger til å kjøpe nytt såkorn!). Jeg snakket med en fyr som trodde på klimaendringer med god grunn.

På vei fra høylandet til østkysten, slo det meg hvor mye vi mennesker forandrer på naturen. Har lest at skogen på Madagaskar er brent bort, bare 20 % igjen. Nå veit jeg hvordan dét ser ut. På vei ned mot kysten kjørte vi igjennom Ranomafana, en nasjonalpark med tropisk regnskog. En gang i tiden var det slik på hele østkysten, men ikke nå. Etter å ha sett den fruktbare skogen der, kom til graslandskap. Karrig og pistrete gras, mil etter mil, så langt øyet kunne se. Vanskelig å tenke seg regnskog der, men det har visst vært det. Det at mennesker har klart å forandre store områder så mye, det er helt vilt!

Vel, dette var kanskje et litt vel dystert blogginnlegg, men jeg har tenkt ganske mye på disse to sakene, og vil dele det med deg som leser her. Det er så viktig at vi tar vare på jorda!





Regnskogen i Ranomafana







Dette er lenger ned mot kysten, og her var det en gang regnskog... Forskjell!





Mange arter forsvinner med skogen... (Disse lever i Ranomafana)





Jorderosjon gir næring til rismarkene nedenfor, før jorda forsvinner videre ut i havet og blir borte. Bærekraftig system?




De ønsker seg regn...




Isalofjella - Et praktfullt syn!

2 kommentarer:

  1. Hey snuppa =)
    Så flink du har vært å legge ut bilder! Me like =) Ser mer og mer ut som madagaskarfilmen det her :P
    Kos deg med en ny uke i varmen
    klem klem

    SvarSlett
  2. Birgitte Schiager4. februar 2010 kl. 01:02

    Kjære Helene.
    Tenk så trasig med denne utviklingen i retning stadig mer tørr jord.Det er nesten ikke til å orke å vite noe om.For deg som har vært miljøbevisst,lenge allerede,må dette være vondt å erfare.Hos oss har Ivar og P.J.måket taket på garasjen,og den nye verandakanten hadde en halv meter snø.Nydelig å se på. God natt,Helene. Mamma.

    SvarSlett