Kvinnedagen

8. mars

Noen ting er det lett å ta for gitt. Som da jeg møtte opp på morgensamlinga den åttende mars. Etter sang, bibellesning og nok en sang, kikket sjefen i min retning og sa noe om gratulasjon. Jeg lente med tilbake i stolen, for å se om han kanskje snakket til han ved siden av meg. Men til min forbauselse, så fulgte blikket min bevegelse…

Åttende mars ja, det er kvinnedagen det. Så de var i grunn overrasket over at jeg kom på jobb. Så mine feminine medarbeidere var altså ikke for seine, de hadde simpelten fri! Og hvis jeg veldig gjerne ville jobbe, så skulle de jo ikke hindre meg da, men alle andre gassiske kvinner feiret denne dagen. Gjaldt dette bare på Sofaspan, eller på skolen (jobber på skolen før lusnj på mandager) også? Kan ikke ta ting for gitt heller, så jeg tuslet bortover sammen med Ellinor.

Skolen var stengt. Blant lærerne har jeg bare sett èn mann, så det kom ikke som noe stort sjokk. På tilbakeveien møtte vi rektor, en veldig hyggelig fyr. Han ble blid da han så oss, selvfølgelig var skolen stengt! ”Kvinnedagen i dag, ikke sant… Gratulerer med dagen”. På kvinnedagen har kvinnene fri, det er da noe alle veit. Nå veit jeg det òg.

Ok, da ble det jentefilm og varme bananer med freia melkesjokoldade, hjemme på hybelen (mens Olve og Petter jobba og sleit). Gratulerer med dagen, kjære medsøstre!