lørdag 3. april 2010

Vazaha på gulvet

(Tilbake til Tombontsoa og lillefarmen)

Onsdags morgen. 07.05. Det er fem minutter for seint det… Oops… Miriam og jeg følger gassisk tid mer enn gasserne selv, og det er kanskje ikke heeelt bra det. Men vi er litt uforbederlige på det punktet… (tror jeg kan telle på èn hånd hvor mange ganger jeg IKKE har løpt til bussen hjemme, og jeg har kjørt en del buss for å si det sånn)

Da vi kom inn til morgensamlinga, var det ikke flere sitteplasser igjen, så vi satte oss ned på gulvet. Det gjorde skikkelig inntrykk på pastoren som var der for å holde andakt. Han sa det flere ganger løpet av dagen, at det hadde han aldri sett noen vahazaer gjøre før. Sette seg på gulvet liksom! ”Det ver jo litt som Jesus ville ha gjort!”

Det er ikke alltid det skal så mye til for å overraske folk!

2 kommentarer:

  1. Jamen på tide at noen viser at vi er vanlige mennesker, selv om vi er lyse i huden.
    :-)

    SvarSlett
  2. Kjære Helene.
    Nå har jeg lest så øye er stort og vått.Nydelig lesning.Har ikke "fått deg opp" på lenge,måtte spørre gutta om hjelp!! Nå skal jeg snart løpe til bussen,siste nattevakt i denne runden.Det skal bli stas når du ankommer Norge igjen.Hils alle disse nydelige vennene dine.Kjempemoro med bildene!!!!Lykke til med inspurten da! Dere blir jo verdensmestere på å ta avskjeder.Og det er ikke moro! Med avskjeder altså.Klem fra Mamma.

    SvarSlett